Hamsuns forfatterskap

Hamsun

Knut Hamsun er en av norges mest kjente og viktige forfattere. I år var ferirngen av Hamsuns 150 års jubileum, men hans politiske holdninger står fortsatt under diskusjon.

Kan Norge hylle en forfatter som støttet nazistene? Dette er en diskusjon som har pågått helt siden det ble klart at han støttet dem, men allikevel er man ikke ferdig med tema. Personlig mener jeg at man må kunne skille mellom fortellingene til en forfatter og hans personlige liv.

Hvis man skulle bry seg om hvordan forfatteren er som person så forsvinner jo fokuset fra en eventuellt fantastisk tekst. Dessuten er det ikke bare Hamsun som har hatt negative trekk i sitt personlige liv, se på Ernest Hemingway. Han er en av tidenes mest kjente forfattere, og Hemingway drakk til tider som en svamp. Ikke bare nok med det, men han var kjent som en utro og kvinneelskene mann. Skal vi derfor la være å sette pris på og respektere hans fantastiske verk?

Nei, helt klart ikke.

Johann Wolgang von Goethe var en beryktet alkohol-elsker, og i noen byer henger det til og med skilt under vinduene med teksten: "Her spydde Goethe". Er det galt å hylle verkene til en mann som dette?

Nei, helt klart ikke.

Er man ikke i stand til å nyte et litterært verk bare fordi forfatteren har gjort feil i privatlivet så burde man ikke lese disse verkene, og leser man ikke verkene så skal man ikke klage over forfatterne bak dem. Med andre ord synes jeg hele oppstyret rundt Hamsuns politiske meninger er unødvendig. Litteratur er kunst, og politikk har ingen plass i kunsten.

SÆREMNE

Særemne

Jeg har lest alle tre bøkene jeg skal bruke som referanse i framføringen min. Bøkene heter følgende: "Talking God" og "Dance Hall of the Dead"(begge av Tony Hillerman, samt "Watch for Me at the Mountain" av Forrest Carter. Alle bøkene er originalt skrevet på engelsk, men jeg har lest de på tysk.

Den sistnevnte boken handler om Apachene og deres tragiske møte med den hvite mann. Handlingen begynner rett før krigen mellom de to forskjellige folkeslagene og fram til indianerstammens undergang. Begge bøkene av Hillerman har en handling som foregår på indianer-reservat og er derfor fra tiden etter at den hvite mann har vunnet krigen mot indianerfolket.

Problemstillingen jeg har valgt å presentere er da naturligvis forholdet mellom amerikas urbefolkning og de hvite nykommerne. Jeg har et håp om å kunne fortelle om hva som skjedde, hvorfor det skjedde og hvilke konsekvenser det har fått.

Selv om jeg har lest bøkene så har jeg ikke begynt på selve framføringen. Det eneste som er gjort i den sammenheng er en grovt skissert ide. Gleder meg til å komme igang, dette temaet er veldig interessant.

Bokanmeldelse

Watch for Me on the Mountain

Boka er skrevet av Forrest Carter og handler om intrigene mellom Amerikas urbefolkning og de hvite på slutten av 1800-tallet. Denne konflikten skal jeg bruke som et utgangspunkt i særoppgaven min.

Boka begynner med en kort handling fra tiden etter at Apachene er blitt "fanget". Det er bare noen få igjen av den engang store indianerstammen, og de er ute etter hevn. Et stykke ut i teksten gjør historien et hopp tilbake til Geronimo sin oppvekst og fører deg hele veien tilbake til utgangsposisjonen.

Forfatteren er ekstremt flink til å gjøre leseren bevisst på hva som faktisk skjer, samtidig som han viser enorm kunnskap om situasjonen og personene. Jeg tror jeg stopper å analysere her, fordi en eventuelle fortsettelse sannsynligvis vil røpe en del informasjon som jeg har tenkt å bruke under framføringen min.

Siv Jensen og retorisk bruk under debatt

Siv Jensen og retorisk bruk under debatt



1. a: hun fremmer FrP sine meninger(bruker mer penger, for oljedrilling osv)

b: programlederene for debatten "løser" problemet.

c: tidspreset er stort på et slikt debattprogram, og hver politiker får kort tid på seg til å fremme sitt eget parti og dets meninger.



2. a: mye tid blir brukt på å forklare FrP sine planer angående innvandring og skatter.
b: det er ingen bestemt rekkefølge, den blir som regel bestemt av programlederene eller temaene de forskjellige politikerne tar opp.
c: hun bruker ikke noen spesielle ord, men talemåten er spesiell. dette kommer jeg til i oppgave 2, d.
d: Siv Jensen prater veldig tydelig med press på avgjørende deler av setningene sine. dette får henne til å framstå som veldig bestemt, og til tider aggresiv. hun bruker også i stor grad armene når hun snakker.

3. a: vanskelig å si, men alle partiene snakker jo negativt om noen av de andre på et eller annet tidspunkt.
b: tror nok at de fleste partilederne står for det de mener, og appellerer til sine respektive velgere. FrP har jo en heller ekstrem politikk, og den vekker jo i stor grad oppsikt for deres og andre partiers velgere.

4. a: Siv Jensen prøver å få fram et budskap om at forandring er nødvendig på mange politiske fronter, men er ikke sikker på troverdigheten av argumentasjonene for fremgangsmåtene.
b: tror at hun prøver å vekke følelser i forhold til skatt og innvandring enn det meste annet.

5. a: Siv Jensen har som et av sine hovedmål å engasjere velgerne til å stemme på FrP og gi de sjangsen.
b: som alle andre partiledere går det stort sett tid til å kritisere de andre partiene.
c: et eksempel kan være at hun tar seg god tid til å klage over den nåværende regjeringens "surr og mangel på planlegging".

6. a: syns egentlig ikke noen av partiene var veldig overbevisene, men må si at for eksempel SV står for noen av de viktigste framtidsretta sakene og trenger ikke si mye mer enn selve presentasjonen av meningene sine. AP har en veldig avventende situasjon, og vil ikke si for mye før de virkelig vet mer om de forskjellige sakene. FrP derimot er veldig overbevist om at det de mener er riktig, men føler ikke at de, i motsetning til noen andre, har klart å overbevise noe særlig.
b: pga tidspresset er det veldig få partier som får lagt frem holdbare argumentasjoner, men FrP er ikke et av de som får lagt frem flest.
c: vanskelig å si, siden jeg ikke er i noen posisjon til å dømme en slik situasjon som denne debatten.

Analysen er sett fra mitt standtpunkt og mange av spørsmålene bør bli besvart individuelt, derfor er uenighet ikke å utelukke. mvh Tronje

Politiske forskjeller mellom AP og FrP

Politiske forskjeller mellom AP og FrP

I dette innlegget skal jeg drøfte sentrale forskjeller i norsk politkk. Utgangspunktet av partivalg var fritt, så jeg har valgt å ta for meg partiene AP og FrP. Dette har jeg gjort fordi jeg håper og tror at det vil gi en interessant tekst. Temaene jeg kommer til å legge mest vekt på er innvandringspolitikk, helsepolitikk og utdanningspolitikk.

Når det gjelder førstnevnte er FrP av oppfatningen at vi tar imot flere innvandrere enn vi kan integrere. Et av hovedproblemene FrP ser ved dagens "snillistiske" innvandringspolitikk er familieinnvandringen.

Siden det er en større sannsynlighet for å få oppholdstillatelse med familiære interesser blir flere arrangerte ekteskap et faktum. Faktisk så oppmuntrer, ifølge FrP, dagens innvandrings politikk til tvangs- og proformaekteskap. På bakgrunn av dette vil FrP bla innføre en 24-årsgrense for hente-ekteskap i forbindelse med denne typen innvandring fra land utenfor EU/EØS. Et av argumentene for en slik grense er at Danmark har iverksatt den samme grensen med påstått gode resultater.


AP ser innvandringen med andre øyne, nemlig med generelt positive øyne. Ifølge nettsiden deres mener de det er en berikelse for Norge å få flere mennesker med forskjellige kulturelle og religiøse bakrunner. Det nevnes ingen forslag om aldersgrenser eller andre konkrete reguleringer, men utfordringene integreringen stiller blir diskutert. For å forhindre et klassedelt samfunn vil AP at alle innvandrere skal lære seg norsk og være kvalifiserte slik at de kan få likestilte arbeids- og lønnsnivåer.

Angående helsepolitikken er det mye som burde blitt sagt. Faktum er at dagens helsevesen ikke er i nærheten av å dekke behandlingsbehovet til norske innbyggere. Antall mennesker i helsekø øker hvert eneste år, og de som får behandling opplever i mange tilfeller at oppfølgingsløftene de har fått bare er tomme løfter. Begge partiene er for en bedring av situasjonen, men har foskjellige syn på hvordan det burde gjøres.

FrP er av den oppfatningen at flere sykehus burde privatiseres for at flere skal kunne få tilgang til behandling. Herved skal helsekøene minske. På den andre siden er AP, som mener at dette vil føre til at de privatiserte sykehusene vil få bedre utstyr og leger enn de statlige,. Dermed vil de øke behandlingsprisene, noe som vil føre til at de rikeste får bedre helseomsorg enn resten av befolkningen. Siden dette resulterer i et delt samfunn er AP imot ideen, og støtter heller forslag om flere/større sykehus og flere og bedre utdannede leger, men uten å si noe konkret om hvordan de vil få det til.

En annen side av saken er at AP har økt egenandelen, noe FrP vil endre. I tillegg til lavere egenandel vil de slette deler av gjelden norske sykehus har, og bruke flere hundre milliarder kroner på forbedringer. Disse pengene skal tas fra oljepengene Norge sitter på.

Den samme konflikten finner vi i utdanningspolitikken til partiene. Også her vil FrP privatisere skoler, og bruke mer penger for å skape forbedringer og muligheter. AP er enig i at utdanningspolitikken må endres med tanke på nivået i Norge sammenlignet nivået i resten av Europa. I likhet med tankene de har i forbindelse med helsepolitikken mener AP at en privatisering vil føre til et delt samfunn som gir de rike et bedre tilbud enn resten.

Alt i alt er det et felles skillepunkt mellom AP og FrP som er representert i de fleste politiske aspekter. FrP står for mer privatisering og større bruk ov oljepengene Norge besitter for å bedre tilstandene. AP derimot frykter at en slik utvikling vil føre til et delt samfunn og skape større fordeler for de rike på altfor mange måter. Min mening er at begge partiene er inne på noe med sine respektive meninger. FrP har rett i den forstand at det må skje forandringer innen flere politiske fronter, men AP har rett i den forstand at metodene FrP ønsker å gjøre dette med vil på lang sikt skape et delt norskt samfunn. Et samfunn gunstig i størst grad for de rike, hvor folk flest må nøye seg med det som er til overs. Dessuten vil pengebruken FrP oppfordrer til, nemlig og sette mer penger i omløp, skape større infasjon i landet.

KILDER: -http://www.frp.no/no/Vi_mener/
-http://arbeiderpartiet.no/Politikken
All informasjonen brukt i denne teksten er tatt fra begge partienes hjemmesider.

min misunnelige frisør

Min misunnelige frisør

Min oppfatning er at kronologien i filmen er mer eller mindre konsekvent med kronologien i novella, på denne måten går man gjennom historien på nesten identisk vis i begge sjangrene. Handlingen og detaljene derimot er ikke overført, henholdsvis endret, fra skriftlig form til film.

For eksempel så stemmer ikke personframstillingene i filmen med de fra novella i det hele tatt. I skriftlig form blir Bent framstilt som en person som legger på seg og øser ut i kantene, blant annet fordi han spiser smultringer om natten - dette for vi ikke med oss i filmen i det hele tatt!

Lignende scenario gjelder for frisøren Frank, som i novella er en slank mann i 50-årene. I filmen er han heller lubben, noe som fremstiller ham på en annen måte enn i Lars Saabye Christensen sin originale fortelling.

Den tredje personen vi får vite mer om i historien er Susie, som i filmen eier en kiosk under leiligheten til Bent. I filmen derimot flytter hun inn i lokalet under leiligheten han og startet opp en salong av ett eller annet slag. Dessuten har hun utrolige hukommelses problemer i filmen, mens i novella nevnes ikke dette problemet i det hele tatt. Mot slutten av filmen skildres en problemstilling som tar utgangspunkt i at Susie skal flytte, men kommer tilbake til slutt i en romantisk avslutning av filmen. Dette scenarioet med den planlagte flyttingen i filmen kommer ikke fram i Lars Saabye Christensen sin originale tekst i det hele tatt.

Min personlige oppfatning og konklusjon er at filmen har tatt grunnleggende trekk fra novella, men endret detaljer og personer for å skape en mer filmvennlig atmosfære. Spessielt i forhold til romansen mellom Susie og Bent med den nokså dramatiske slutten av filmen er endret for å gi publikum en lykkelig slutt.

jaja

da var bloggen oppretta, men blir nok ikke brukt til noe annet enn skolearbeid! har ingen formening om blogging ennå, men håper det går greit når jeg er først er inne i det.