Politiske forskjeller mellom AP og FrP

Politiske forskjeller mellom AP og FrP

I dette innlegget skal jeg drøfte sentrale forskjeller i norsk politkk. Utgangspunktet av partivalg var fritt, så jeg har valgt å ta for meg partiene AP og FrP. Dette har jeg gjort fordi jeg håper og tror at det vil gi en interessant tekst. Temaene jeg kommer til å legge mest vekt på er innvandringspolitikk, helsepolitikk og utdanningspolitikk.

Når det gjelder førstnevnte er FrP av oppfatningen at vi tar imot flere innvandrere enn vi kan integrere. Et av hovedproblemene FrP ser ved dagens "snillistiske" innvandringspolitikk er familieinnvandringen.

Siden det er en større sannsynlighet for å få oppholdstillatelse med familiære interesser blir flere arrangerte ekteskap et faktum. Faktisk så oppmuntrer, ifølge FrP, dagens innvandrings politikk til tvangs- og proformaekteskap. På bakgrunn av dette vil FrP bla innføre en 24-årsgrense for hente-ekteskap i forbindelse med denne typen innvandring fra land utenfor EU/EØS. Et av argumentene for en slik grense er at Danmark har iverksatt den samme grensen med påstått gode resultater.


AP ser innvandringen med andre øyne, nemlig med generelt positive øyne. Ifølge nettsiden deres mener de det er en berikelse for Norge å få flere mennesker med forskjellige kulturelle og religiøse bakrunner. Det nevnes ingen forslag om aldersgrenser eller andre konkrete reguleringer, men utfordringene integreringen stiller blir diskutert. For å forhindre et klassedelt samfunn vil AP at alle innvandrere skal lære seg norsk og være kvalifiserte slik at de kan få likestilte arbeids- og lønnsnivåer.

Angående helsepolitikken er det mye som burde blitt sagt. Faktum er at dagens helsevesen ikke er i nærheten av å dekke behandlingsbehovet til norske innbyggere. Antall mennesker i helsekø øker hvert eneste år, og de som får behandling opplever i mange tilfeller at oppfølgingsløftene de har fått bare er tomme løfter. Begge partiene er for en bedring av situasjonen, men har foskjellige syn på hvordan det burde gjøres.

FrP er av den oppfatningen at flere sykehus burde privatiseres for at flere skal kunne få tilgang til behandling. Herved skal helsekøene minske. På den andre siden er AP, som mener at dette vil føre til at de privatiserte sykehusene vil få bedre utstyr og leger enn de statlige,. Dermed vil de øke behandlingsprisene, noe som vil føre til at de rikeste får bedre helseomsorg enn resten av befolkningen. Siden dette resulterer i et delt samfunn er AP imot ideen, og støtter heller forslag om flere/større sykehus og flere og bedre utdannede leger, men uten å si noe konkret om hvordan de vil få det til.

En annen side av saken er at AP har økt egenandelen, noe FrP vil endre. I tillegg til lavere egenandel vil de slette deler av gjelden norske sykehus har, og bruke flere hundre milliarder kroner på forbedringer. Disse pengene skal tas fra oljepengene Norge sitter på.

Den samme konflikten finner vi i utdanningspolitikken til partiene. Også her vil FrP privatisere skoler, og bruke mer penger for å skape forbedringer og muligheter. AP er enig i at utdanningspolitikken må endres med tanke på nivået i Norge sammenlignet nivået i resten av Europa. I likhet med tankene de har i forbindelse med helsepolitikken mener AP at en privatisering vil føre til et delt samfunn som gir de rike et bedre tilbud enn resten.

Alt i alt er det et felles skillepunkt mellom AP og FrP som er representert i de fleste politiske aspekter. FrP står for mer privatisering og større bruk ov oljepengene Norge besitter for å bedre tilstandene. AP derimot frykter at en slik utvikling vil føre til et delt samfunn og skape større fordeler for de rike på altfor mange måter. Min mening er at begge partiene er inne på noe med sine respektive meninger. FrP har rett i den forstand at det må skje forandringer innen flere politiske fronter, men AP har rett i den forstand at metodene FrP ønsker å gjøre dette med vil på lang sikt skape et delt norskt samfunn. Et samfunn gunstig i størst grad for de rike, hvor folk flest må nøye seg med det som er til overs. Dessuten vil pengebruken FrP oppfordrer til, nemlig og sette mer penger i omløp, skape større infasjon i landet.

KILDER: -http://www.frp.no/no/Vi_mener/
-http://arbeiderpartiet.no/Politikken
All informasjonen brukt i denne teksten er tatt fra begge partienes hjemmesider.

min misunnelige frisør

Min misunnelige frisør

Min oppfatning er at kronologien i filmen er mer eller mindre konsekvent med kronologien i novella, på denne måten går man gjennom historien på nesten identisk vis i begge sjangrene. Handlingen og detaljene derimot er ikke overført, henholdsvis endret, fra skriftlig form til film.

For eksempel så stemmer ikke personframstillingene i filmen med de fra novella i det hele tatt. I skriftlig form blir Bent framstilt som en person som legger på seg og øser ut i kantene, blant annet fordi han spiser smultringer om natten - dette for vi ikke med oss i filmen i det hele tatt!

Lignende scenario gjelder for frisøren Frank, som i novella er en slank mann i 50-årene. I filmen er han heller lubben, noe som fremstiller ham på en annen måte enn i Lars Saabye Christensen sin originale fortelling.

Den tredje personen vi får vite mer om i historien er Susie, som i filmen eier en kiosk under leiligheten til Bent. I filmen derimot flytter hun inn i lokalet under leiligheten han og startet opp en salong av ett eller annet slag. Dessuten har hun utrolige hukommelses problemer i filmen, mens i novella nevnes ikke dette problemet i det hele tatt. Mot slutten av filmen skildres en problemstilling som tar utgangspunkt i at Susie skal flytte, men kommer tilbake til slutt i en romantisk avslutning av filmen. Dette scenarioet med den planlagte flyttingen i filmen kommer ikke fram i Lars Saabye Christensen sin originale tekst i det hele tatt.

Min personlige oppfatning og konklusjon er at filmen har tatt grunnleggende trekk fra novella, men endret detaljer og personer for å skape en mer filmvennlig atmosfære. Spessielt i forhold til romansen mellom Susie og Bent med den nokså dramatiske slutten av filmen er endret for å gi publikum en lykkelig slutt.

jaja

da var bloggen oppretta, men blir nok ikke brukt til noe annet enn skolearbeid! har ingen formening om blogging ennå, men håper det går greit når jeg er først er inne i det.