Ernesto «Che» Guevara de la Serna: Livet til en revolusjonær og hva det vil si oss

«Hans liv er historien om det mest fullkomne mennesket i vår tid.» - Jean-Paul Sartre

Ungdomstid

Ernesto Guevara de la Serna ble født i Argentina i året 1928. Foreldrene hans var av spansk og irsk opphav. De var begge politisk venstreorienterte. Ernestos onkel, som var kommunist, kjempet til og med mot fascismen i den spanske borgekrigen. Denne bakgrunnen var noe av årsaken til at Che allerede som ung viste seg å ha relativt sosiale politiske holdninger.

Kallenavnet «Che», som skulle bli verdensberømt, fikk Guevara allerede i ungdomstiden fordi han pleide å strø inn ordet «che», som betyr noe som «ikke sant», i nesten hver setning. Som ungdom utmerket han seg ikke bare for språket og holdningene, men også for andre egenskaper. For eksempel var Ernesto en respektert og fryktet motstander som rugbyspiller. Dette til tross for hans sterke astma. I tillegg til å være en aktiv idrettsmann begynte den unge Guevara å interessere seg for litteratur. Han leste alt fra Jack London til Sigmund Freud, men først og fremst ble han betatt av diktene til poeten Pablo Neruda. Han regnes som en av de viktigste latinamerikanske dikterne i det 20. århundre, og hadde innflytelse på den unge Guevaras måte å skrive og tenke på.

På slutten av 1940 tallet begynte Che Guevara på Universitetet i Buenos Aires hvor han tok sine medisinstudier og avsluttet utdanningen som lege. I 1953 dro han sammen med sin venn Alberto Granado på en åtte måneders motorsykkeltur til San Pablo Lepra sykehus i Peru for å jobbe som frivillig. Denne reisen er kjent for de fleste gjennom boka og, i nyere tid, filmen ved navnet «Motorsykkeldagbøkene». Boka og filmen ble basert på dagbøkene Che skrev under reisen deres. De kjørte en 500 kubikk motorsykkel gjennom Argentina, Chile, Peru, Columbia og Venezuela. Che oppdaget i løpet av denne turen under hvilke elendige tilstander flertallet av befolkningen i latin amerika måtte leve. Arbeiderne og landsbefolkningen ble utsatt for blant annet fattigdom og dårlige forhold mye på grunn av de rike og ofte også på grunn av nordamerikanske næringslivsinteresser: Amerikanske konserner bidro sterkt til å utnytte befolkningen økonomisk og støttet lokale politikere og godseiere, som til gjengjeld forsvarte deres interesser. Che vendte kun tilbake til Argentina for å pakke og forlate landet for godt: Nå begynte Che Guevaras liv som revolusjonær.

«Jeg er en av eventyrerne som risikerer sitt liv for å bevise sannheten.» - Che

Revolusjonær

I 1956 tilsluttet han seg en kubansk militant eksilgruppe under ledelse av Fidel Castro. Samme året landet Che Guevara sammen med gruppen på Cuba for å begynne geriljakrigen mot diktatoren Fulgencio Batistas amerikansk støttede vannstyret. I 1959 vant opprørerne og tok makten over Cuba. Che hadde da vist store geriljataktiske evner og var steget opp til nestviktigste i Castros frihetsbevegelse. Derfor ble han også utnevnt til direktøren for Cubas nasjonalbank og i 1961 til kubansk industriminister.

Til tross for sin høye stilling oppstod det politisk uenighet med Fidel Castro. Mens den kubanske lederen søkte og fikk nær tilknytning til Sovjetunionen, favoriserte Che en egen kubansk form for kommunisme som helst skulle orientere seg etter Maos kinesiske modell. Den sovjetiske sosialismen ville forandre samfunnet ved å bygge opp politiske strukturer, det vil si ovenfra, mens Ches tilnærming var mye mer radikal: Han var ute etter å forme enhver til et bedre menneske. Desverre var han ikke særlig tålmodig med dette og det sies at han selv kaldblodig skjøt mange personer som ikke ville underordne seg revolusjonen.

Dessuten var Che overbevist om at revolusjonen måtte bringes til hele verden. Denne ideen og misnøyen med Castros, i Ches øyne, for myke fremgangsmåte førte til at Che i 1965 ga fra seg alle verv og dro ut i verden for å eksportere revolusjonen. Først gjorde han et mislykket forsøk i Kongo, og i 1967 samlet han en liten geriljagruppe i Bolivia. Mens den bolivianske hæren, med støtte fra CIA og amerikanske instruktører, jaktet ham nådesløst fikk ikke Che, annerledes enn på Cuba, befolkningens støtte. Den 8.10.1967 ble han tatt til fange ved landsbyen La Higuera og deretter skutt av en boliviansk offiser.

«Jeg skal gjøre verden til noe mer enn et elendig oppholdssted og til noe mer enn Guds barnebæsj.» - Che

Che Guevaras arv

Che Guevara har ikke etterlatt noe politisk livsverk. Hans ideologiske ideer ble aldri utført. Heller ikke teorien om eksporten av revolusjon ga suksess. Allikevel har Che Guevara blitt et symbol for kampen mot urettferdighet og for frihet som er større enn Castros, den sovjetiske og den kinesiske modellen. For dette finnes det flere grunner. For det første utspilte seg hans første kamp i en tid da vestens ungdom begynte å gjøre opprør mot det autoritære samfunnet. For det andre er det nok så banalt at Che selv var ganske ung da han døde – han ble aldri en gammel gubbe som makthaverne i Sovjet og Kina allerede var. Dermed var det mye lettere for ungdommen å identifisere seg med Che. Enda mer banalt er det faktum at Che var godt utseende – bildet av ham med et fast, bestemt blikk under den berømte revolusjonærsluen med den røde stjernen har gått verden rundt. Det ble båret i demonstrasjonstogene under studentrevolten, hang på veggen til utallige ungdomsrom og fant til slutt også veien til t-skjorter og gensere. Med andre ord: Che Guevara ble et slags revolusjonært popidol.

Men det som nok innholdsmessig er viktigst, er idealismen som Che Guevara representerte. Han trodde på sine mål, han kjempet for disse idealene og var villig til å dø for dem. Dette var nok hovedinspirasjonen for ungdommer verden rundt.

Nettopp dette er kanskje noe vi bør lære av. Vi behøver selvsagt ikke å drepe eller dø for våre idealer. Men er vi i vår tid kanskje litt for kjappe til å ofre idealene våre til fordel for behageligheter? Eller, enda verre: Har vi kanskje ikke idealer lenger?

Er ikke dette noe vi bør reflektere over? Jo, det er det! Dermed gir symbolet Che Guevara selv i dag, 43 år etter hans død, et viktig bidrag til enkeltindividets vurderinger av holdninger ovenfor omverdenen, medmenneske og samfunnet. Med andre ord: Che Guevara har selv i dag noe å tilby.

Kildeliste

Internett:

http://en.wikipedia.org/wiki/Che_Guevara

Aviser:

Süddeutsche Zeitung, 16.10.97 og 15.12.97

Der Spiegel, utg. 38/96, utg. 29/97 og utg. 43/97

Aftenposten, 9.10.07

Bøker:

(2006): Meyers Grosse Taschenlexikon, Meyers Lexikonverlag

Papcke, Sven (1969): Ernesto Che Guevara - Brandstiftung oder Neuer Friede? Reden und

Aufsätze, Rowohlt Taschenbuch Verlag

Sonntag, Rudolf Heinz (1972): Che Guevara und die Revolution, Fischer Taschenbuch Verlag

May, Elmar (1973): Che Guevara, Rowohlt Taschenbuch Verlag

Sinclair, Andrew (1970): Che Guevara – moderne theoretiker, Deutscher Taschenbuch Verlag

Guevara, Che og Castro, Fidel (1975): Ernesto Che Guevara – Bolivianisches Tagebuch(vorwort von Fidel Castro), Trikont Verlag